Nei, det finnes ingen dumme spørsmål

Har du noen gang opplevd at noen får deg til å føle deg dum?

Det skjer med meg nå og da, uten at jeg har gjort noe dumt.

Jeg tør å påstå at jeg oftest opplever det med menn. Gjerne de litt eldre. Det kan være en mattelærer, en håndverker, en bekjent, en gammel slektning eller en mann med teknisk kompetanse.  Eller en guttegjeng. Enkelte menn har det med å rotte seg sammen når de blir flere! 

Når jeg spør, så ser de på meg med et blikk full av overraskelse, eller kanskje hever de øyenbrynene og ser hånlig på meg. De øynene. De flirer seg i mellom. Og så gir de et lite seriøst svar, eller et svar fylt av irritasjon. Undertonen håner: «Hvordan kan du spørre om noe så dumt, vet du ingenting?»

Jeg pleier å late som ingenting. Men tenker inni meg at jeg spør fordi jeg vil vite. Og nei, jeg har ikke allid like mye kunnskaper som deg på det feltet som du er ekspert på. Så når jeg ønsker å vite hvordan man deriverer en vektorfunksjon, eller hvordan man får en murvegg helt slett, eller hvordan jeg kan fikse koden i temaet på websiden min, så spør jeg fordi jeg ikke vet akkurat det. Men jeg vet mye annet som kanskje du ikke vet. Hvem vet, kanskje du trenger meg en dag?

Grunnen til at jeg tenker på dette, er at denne formen for hersketeknikk gjerne blir brukt mot kvinner og barn. Jeg tenker på tenåringsjenter som bygger identitet, eller de flotte kvinnene som sitter i styrer sammen med Gutteklubben Grei, og som kan føle at de blir fryst ut. Jeg tenker på koner som blir undertrykt og latterliggjort av mennene sine, og barna som fulle av nysgjerrighet spør foreldrene sine om alle mulige rare ting, men som opplever å føle seg som en feil når de får nedlatende svar. Barn forstår ikke. De føler bare, og er ikke alltid i stand til å beskytte seg selv mot nedlatende holdninger.

Det er så viktig at vi svarer med iver og tålmodighet. At vi prøver å svare på en måte som får den andre til å føle at han/hun ble hjulpet. Det kan være starten på gode samtaler, og det er med på å bygge respekt og tillit. Det gjør folk trygge. Det bidrar til at folk blir glade i sin nysgjerrighet. Det kan bidra til at den som ikke turte, ble trygg nok til å tørre. Jeg prøver å være obs på dette. Prøver å alltid svare på spørsmål på en god måte. 

For det er vondt å føle seg dum og latterliggjort. Verden går heller ikke videre hvis vi oppfører oss sånn mot hverandre. Det stenger for nysgjerrige personligheter og kreative sjeler. Det putter mennesker inn i stille små bokser der de ikke kan røre seg.

Så vær så snill og ikke snakk til meg sånn igjen, er du snill. Heller ikke til noen andre. Ikke til naboen, kona eller barnet ditt.

For når noen lurer på noe helt oppriktig, så finnes det ingen dumme spørsmål. Bare dumme svar.

 

Susanne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s